SK-276

Utkikksposten

Bidrag til invitert arkitektkonkurranse i regi av Agder Fylkeskommune.

«UTKIKKSPOSTEN»

Gledesdreperen:

«Og fjæren sitter fast i et kadaver, støvgrått. – Det er den tredje fugleungen bare på denne korte strekningen. Jeg har telt dem. Øynene fortsatt lukket, kroppen naken med unntak av dette tilløpet til fjær. – Det er nettopp dét som er forskjellen på oss to: Det første jeg ser, er tegn på ulykke og elendighet, og du ser bare de vakre fjærene som ligger strødd for dine føtter. En utkikkspost som bare ser det vakre, før eller senere vil du pådra deg inngrodde negler på kropp og sjel. Du og all skjønnheten din. Blir man ikke dum av den slags kikking?»

Utkikksposten:

«Jo. Dum på en sunn måte. Avvæpnende dum. Jeg var klok en gang i tiden, direkte syk av klokskap og visdom, men etter å ha sett så mye har jeg blitt like dum, tungnem og sorgløs som da jeg var barn. Når jeg klarer å se det vakre, puster jeg i samme luft som den dagen jeg ble født. I slike stunder er jeg hele verden. Er det kanskje annerledes for deg?»

                                                                        Fra Spørrespillet, eller Reisen til det sonore landet, Peter Handke (1989)

En tur er et mål i seg selv. For noen et lite mål, for andre et stort. Turen kan også være veien til målet. Det finnes mange turer og mange mål. For de store, og for de små.

En hytte kan også være et mål – et sted å komme til etter en natur- eller treningsaktivitet, eller som destinasjon i seg selv. En hytte kan også være et etappemål på veien til et annet sted, et sted man passerer.

En hytte kan være et sted man hviler. Beina. Eller øynene.

Peter Handke skriver i sin litteratur om det å kunne se, om det å observere, om det å betrakte. Å være til stede, ikke i det spektakulære, men i rommene imellom. Det som er ved siden av – det som er vakkert når man bøyer seg ned. Han snakker om varighet. Om varighet i forståelsen av noe. Å være en del av noe uten å være et senterpunkt.

Å syne noe.

Å glåme.

Det finnes mange gamle gode ord om å betrakte noe uten å tenke for mye rundt det.

Godta det, og være ved det.

Se endringene i det DET er. Og respektere det for hva DET er.

Se på vinden som beveger sivet, kjenne på endringene i temperatur. 

Være lojal til rytmen i omgivelsene. Erfare formen rytmen innehar.

For mange tar dette for lang tid, men det er den eneste måten å føle at noe har varighet på.

Å legge opp til å besøke dagsturhytter er et viktig, og riktig, mål om å stimulere til økt trivsel i naturen.

Det er en måte å skape varighet på.

Gode opplevelser sammen med både eldre og barn er opplevelser vi bærer lenge med oss. Ved at hyttene tenkes plassert ikke altfor langt fra tettstedet senkes også terskelen for å dra på tur. Vi tror fullt og helt på dette initiativet.

En utkikkspost, som mottoet vårt er, kan være så mangt. Det finnes mange typer utsikt. Vi tror også på at man ved utsikt skaper innsikt, og at hyttene kan og bør være steder hvor man får en følelse av det å være til stede. Til stede for naturen, for kulturlandskapet, for bygget og for hverandre.

Våre ambisjoner er at hytta skal kunne være flere ting for mange mennesker. Den skal være poetisk og vakker, mytisk og modig, og speile vår tid med robusthet og nøkternhet. Den skal ikke være spekulativ eller spektakulær – og dermed overgå stedet den sitter på. Den skal være et sted for stedet, og gi mer enn den tar. Landskapet rundt, enten det er det nære eller det fjerne, skal alltid komme først. På den måten overlever et slikt bygg lenge, og gir stedet den er en del av, verdi.

En dagsturhytte er et lite rom som raskt blir større ved en konsentrert utsikt – det være seg mot en fjord eller en flyttblokk på en høyde i skogen. Det er et rom imellom andre rom.

Interiøret er presist komponert. En benk, et bord, en vedovn og et skap. En lampe for de som vender sent hjem.

Og et glass mot utsikten – eller Det nære.

Det er det man trenger, og det man ønsker.

I tillegg er det lagt inn glassplater i bakkant av benken, stablet i lag for lysbrytning når sola skinner. På denne måten får man frem, i enkelte situasjoner, regnbuens farger i snittflaten.

Sted

Man trenger ikke bygge på den høyeste toppen, ved vadestedet eller på fjellhylla.

Vi tror man skal bygge imellom. Nesten, men ikke helt. Vi tror på den friksjonen det skaper, og at man lar hovedfokuset ved et landskap vil kunne fortsette å være det, også etter ferdigstillingen av en slik hytte.

Hytta er et le, et sted å spise og et sted å kunne møte et annet menneske eller dyr. Det skal være et vakkert rom, en poetisk fortelling om lys og materialitet, men som husker at Det store rommet er rommet utenfor.

Målet vårt er at hytta skal ta seg av stedet.

Noen steder er etablerte tursteder i dag, uten en hytte. Andre steder vil trolig være nyetablerte.

Det gir mye å kunne gå en ny tur på stedet man bor. Gjennom et stykke skog som man aldri har sett eller hørt om, på en til nå gjengrodd ridesti, eller en hulvei man ikke visste om. Til et tjern, kanskje på en øy i fjordmunningen. Det gir mye å gi seg tid til det. Koselig, vil mange si, når de setter seg ned ved bordet eller inntil en stein utenfor.

Stedet bør stimulere alle aldersgrupper. Barn må kunne balansere og de må kunne klatre. På steiner og i trær.

En huske vil kunne monteres under det store taket.

Stedet må planlegges, må velges med omhu.

Slik hulrommet mellom hytte og tak vil velges av svalene.

Fundamentering

Hytta fundamenteres på pæler. Hull borres i fjellet, og stag av galvanisert stål gyses fast.

Tettvokste stolper i treverk, og med et kvadratisk tverrsnitt, monteres sammen ved solide sammenføyninger og innfellinger. De møter bakken ulikt, og visuelt lett. Stolpene behandles ikke og er ikke i kontakt med bakken. Det er stålet som megler mellom treverket og jordoverflaten.

Det lette bærer det tunge.

Konstruksjon

Sleppverk er en gammel tømmerkonstruksjon med bærende stolper, utstyrt med et spor/ en not, også kalt grøypstolpe. Mellom stolpe­ne slippes liggende tømmerstokker ned. Disse er tradisjonelt tilhugget, med fjær i endene tilpasset noten i stolpen. Stokkene er ofte klø(y)vinger senere også som plank, og er som oftest utført med planhugget innside.

Veggene er konstruert i sleppverk. Detaljeringen i hjørnene er noe tolket, og skråkuttet slik at man ser oppbygningen, men prinsippet er det samme som i den tradisjonelle veggen. Konstruksjonen er en stiv kasse, som sammen med glassveggens paneler i front danner hovedrommet.

Taket konstrueres av tverrliggende skråskjærte bjelker med lik avstand. Himlingen får slik en egen romlighet.

Over hovedrommet bygges et stort saltak. Taket svever, eller flyter, flyr om man vil, og beskytter også et uterom i forlengelsen av hytta, som bæres av to søyler, naturlig tilhugget og pusset glatte. Takkonstruksjonen og undersiden av takbordene er karbonisert, for å skape både et diskret og mytisk rom, men er også basert på teknikken om en motstandsdyktig overflate. Da ikke faren er til stede for sverting eller utvasking var dette et, for oss, riktig valg.

Materialitet

For oss er det naturlig å basere så mye som mulig av bygget på tettvokst virke av furu. Det er et varig valg, et tradisjonsrikt og godt forankret material. Det er kun hvor treverket ikke strekker til vi velger andre materialer: overgangen til bakken og hvor utsikten skal være i fokus. Her tar stål og glass over.

Bygget grånes gradert under det brede takutstikket. Veggene graderes ulikt i henhold til hvilken himmelretning de henvender seg mot. Den store svarte himlingen svever over og skaper en trygghet, særlig om terrenget stiger og skaper lavere takhøyde.

Interiøret preges av sleppverksveggens detaljering og oppbygning, samt himlingens kassettpreg. Rommet behandles ikke, men slites naturlig. En sort enkel sirkulær vedovn, samt en avlang sirkulær lampe over bordet er i all hovedsak de to «andre» synlige elementene. Lampen drives av et solcellepanel, montert individuelt utenfor i landskapet eller montert på hytte/ wc vegg.

Toalett

Toalettbygget vil være en egen enhet, oppført i samme type konstruksjon med samme overflater.

Dette bygget kan også oppføres med en enklere utførelse, da som en stenderverkskonstruksjon. Innvendig har bygget liggende glattkantpanel.

Implementering:

Jamfør konkurranseteksten skal konstruksjonen flys inn med helikopter. Prosjektet er bygget opp som et byggesett hvor alle deler utover de store dragerne er håndterbare for to mann. Tiltaket kan flys inn i hiv som vist på plansjen, men kan med fordel også bæres inn av et idrettslag eller turlag med litt hjelp av en ATV el. Gjennom dette lander prosjektet enda mer skånsomt rent miljømessig samtidig som det vil skape lokal forankring og entusiasme for prosjektet. Hytta er 12,8m2 BRA, men kan enkelt økes til 15 m2 om ønskelig.